Spørsmålet mange arbeidsgivere stiller seg i korona-tiden er om arbeidsgiver kan pålegge de ansatte ferie i stede for å permittere. Kort fortalt er svaret «ja», så lenge man forholder seg innenfor visse regler, og ferien ikke allerede er avtalt.

På den måten slipper arbeidsgiver å betale lønn i arbeidsgiverperioden og varslingstiden. Samtidig vil aktiviteten øke når mer åpner opp, og det blir mer behov for arbeid senere.

Arbeidstaker har fortsatt krav på 3 uker sammenhengende ferie i perioden 01. juni – 30. september, og arbeidsgiver kan ikke utsette hele ferien til neste år selv om de ansatte er permittert. For de fleste bedrifter er det derimot ikke krav om normal varslingsfrist på to måneder grunnet korona, jf. Ferieloven § 6 (2). Arbeidsgiver bør likevel forsøke å varsle så raskt det er mulig.

Ferie allerede avtalt

Hvis feriedagene allerede er avtalt må to vilkår oppfylles før arbeidsgiver kan gjøre endringer. 1) Endringen må være nødvendig av uforutsette hendinger. 2) Endring kan bare foretas når avvikling av den fastsatte ferien vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes stedfortreder.

I disse tilfeller må arbeidstaker og arbeidsgiver ha en dialog, og eventuelle merutgifter som arbeidstaker skulle få må arbeidsgiver dekker. Dette utløser ingen skatt. Eksempel på en utgift kan være gebyr for å endre bestillingen.

Utbetaling av feriepenger

I utgangspunktet skal feriepengene utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Noen arbeidstakere har som praksis å betale ut alle feriepengene i juni uavhengig av når ferien brukes. Dette er fortsatt mulig, men et problem er at arbeidstakere som er permittert ikke har lønn å trekke av når feriepengene skal utbetales.

En løsning på dette er å følge hovedregelen. Det vil si å utbetale lønn for de dagene som avvikles.

Hvis det er avviklet feriedager før permitteringen kan avviklede feriedager settes opp mot feriepenger til gode, og avregnes ved første feriepengeutbetaling.

Ikke krav på dagpenger i ferien

Det er uansett viktig å tydeliggjøre for de ansatte for hvilken feriepengeløsning bedriften velger å gå for. Det kan også være greit å informere arbeidstakere om at de ikke får dagpenger under ferien, og at feriedager derfor må meldes til NAV.

Les også vårt tidligere innlegg om feriepenger her https://www.firmakompetanse.no/feriepenger-i-korte-trekk/

Den 29. mai 2020 la regjeringen fram forslag om å gi lønnsstøtte for alle ansatte som er tilbake i arbeid ved inngangen av juli og august etter å ha vært permittert. Med andre ord vil staten betale deler av lønnen til ansatte, slik at bedriftene slipper. Dette er et tiltak som skal sørge for at ansatte kommer raskere tilbake i arbeid.

Den ansatte og bedriften må oppfylle noen vilkår for å få lønnsstøtte. Kriteriene er at den ansatte:

• ble permittert fra samme bedrift som søker.
• tas tilbake i minst like høy stillingsbrøk som før permitteringen.
• var registrert hos NAV som helt eller delvis permittert per 28. mai 2020 før ordningen ble foreslått.
• kan ikke være oppsagt eller permittert på nytt før 1. oktober 2020.
  
  I tillegg gjelder følgende:
• Bedriften kan ikke permittere andre ansatte i perioden.
• Fallet i omsetning var på minimum 30% mot samme periode i fjor.

For de som oppfyller kravene er støtten er på kr. 15.000 per person i 100% stilling.

Omsetningsfall på mindre enn 30%

Hvis bedriften har et omsetningsfall på under 30%, men over 10%, kan de likevel søke om støtte, men støtten vil bli redusert. Hvis omsetningsfallet er på under 10% får de ingen støtte. Utregningen gjøres med denne formelen:

(Omsetningfall i % – 10%) * 75.000 kr = lønnsstøtte per ansatt per måned.

Eksempler

Nedenfor er to eksempler. Første eksempel er der bedriften har hatt et omsetningsfall på over 30%. Andre eksempel er der bedriften har hatt et omsetningsfall på 20%. I begge eksemplene tar vi utgangspunkt i en deltidsansatt i 80% stilling som var permittert og som har startet å jobbe i like høy stillingsprosent igjen:

Første eksempel:
15.000 kr * 80% stilling = 12.000 kr i lønnsstøtte.

Andre eksempel:
(20% omsetningsfall – 10%) * 75.000 kr * 80% stilling = 6.000 kr i lønnsstøtte.

Frivillige organisasjoner

I tillegg kan stiftelser og frivillige organisasjoner med permitterte ansatte søke. Fordi det ikke er mulig for alle disse å beregne omsetningsfall, settes støtten til 10 000 kroner per fulltidsansatt per måned.

Hvordan søke?

Det er bedriften som søker om støtte. Regjeringen håper at søknadsportalen blir åpnet i løpet av september, og bedriftene vil da kunne søke om samlet støtte for juli og august.

Fortsatt et forslag

NB: Ordningen kan fort bli oppfattet som urimelig for arbeidsgivere som har valgt å ta arbeidstakere tilbake i arbeid før 28. mai 2020. Det er verdt å merke seg at dette fortsatt bare er et forslag, og at det kan komme endringer.

Forslaget gir foreløpig ikke tilskudd for månedene som har gått, det vil si at man ikke kan søke lønnsstøtte for april, mai og juni. Bedrifter vil bare kunne søke lønnsstøtte for juli og august, slik som forslaget er i dag.

Både nå og i etterkant av koronaviruset er det flere som kommer til å jobbe hjemmefra i større grad enn tidligere. I dette innlegget går vi gjennom reglene for hjemmekontor og fradrag.

Hovedregelen er at hvis du bruker et av rommene i boligen din kun som kontor har du rett på å få fradrag. Dersom du bruker rommet til for eksempel stue og kontor så får du ikke fradrag.

Det skilles mellom 3 ulike boliger når vi snakker om hjemmekontor og disse er: fritaksbehandlet, regnskapsbehandlet og leid bolig.

Fritaksbehandlet bolig

Fritaksbehandlet bolig er den mest vanlige og er bolig som du selv eier. I tillegg til at du bor der selv kan du leie ut opptil 50% av boligen. For denne typen bolig får du en fast sats på kr. 1.850 i fradrag per år. Satsen forblir den samme selv om kontoret ikke blir brukt hver dag.

Alternativt til den faste summen på kr. 1.850 kan du velge å få fradrag for de faktiske utgiftene for kontoret. Det må sannsynliggjøres at disse utgiftene ikke gjelder boligdelen av huset.

Regnskapsbehandlet bolig

Regnskapsbehandlet bolig er bolig som ikke er fritaksbehandlet bolig. Hvis mer enn 50% av boligen er utleid for mer enn kr. 20.000 i året skal den regnskapsbehandles. Den skal også regnskapsbehandles hvis den har 3 eller flere selvstendige boenheter.  

Delen av kostnadene som faller på hjemmekontoret føres i næringsoppgaven (RF-1175 i post 7700), og skal derfor trekkes ut av skjemaet for utleie av fast eiendom.

Leid bolig

I den siste kategorien er leid bolig. Leier du bolig og har et rom som utelukkende brukes som kontor kan du få fradrag for den delen av boligen. Eksempelvis om utleieboligen er på 100 kvm og kontoret er på 10 kvm (dvs 10% av størrelsen), så får du fradrag for 10% av utleien. Er leien 120.000 i året tilsvarer dette 12.000 kr i fradrag.

Leiekostnadene som gjelder hjemmekontoret føres i post 6300 i næringsoppgaven.

Hva så med pendlere? Pendlerbolig som benyttes i arbeidsforhold utenfor hjemmet anses ikke som skatteyter sitt hjem. Det er ikke fradrag for utgifter for pendlere. Dette gjelder likevel bare så lenge det er mulig å lage mat i boligen. Hvis dette ikke er mulig kan du ha krav på kost, se egne satser ved å trykke her

Obs!
Den dagen du vurderer å selge bolig med hjemmekontor som er benyttet til egen virksomhet er det viktig å være klar over at hjemmekontoret vil bli skattepliktig. Dette gjelder selv om du oppfylles vilkårene for skattefritt salg.

Ta gjerne kontakt med oss for spørsmål.

Les mer om hvordan bil blir beskattet i jobbsammenheng ved å trykke her

Hvorfor har vi feriepenger i Norge?

Norge som de fleste andre land har en ordning for å lønne de ansatte når de skal ha ferie. For når vi har ferie og ikke jobber, så må vi fortsatt ha penger til å betale nødvendige utgifter. Feriepengene fungerer derfor som en lønnsslipp når man har ferie. Pengene betales som regel siste måned før ferien starter og for de fleste bedrifter er denne måneden juni.

Hvor mye feriepenger har en krav på?

Når vi snakker om feriepenger tilsvarer en uke kun 6 dager. Det er fordi vi fjerner søndag. I Norge har alle arbeidstakere krav på minimum 4 uker + 1 dag ferie. Dette gir en total på 25 dager.

Arbeidsgiver plikter å betale feriepenger til sine ansatte. Satsen skal være minimum 10,2% av feriepengegrunnlaget. Beløpet og antall feriedager kan avtales høyere med arbeidsgiver.
(Grunnen til at vi sier feriepengegrunnlag og ikke lønn, er at det er noen kostnader som trekkes fra lønnen før feriepengene beregnes. Du får ikke feriepenger for blant annet reiseutgifter og mobilutgifter).

De aller fleste bedrifter gir imidlertid ansatte 5 uker ferie, med en sats på 12%. Dette skyldes en tariffavtale mellom fagforeninger og bedrifter i 2000/2001, og er ikke lovfestet i ferieloven.

Ansatte over 60 år har krav på en uke ekstra ferie.

Må man ta ut ferie?

Arbeidsgiver plikter å sørge for at alle ansatte tar ferie, og den ansatte har plikt til å ta ferie. Arbeidstaker kan kreve 3 uker sammenhengene ferie. Ferie ut over dette bestemmes av arbeidsgiver. Hvis den ansatte ikke tar ut ferie overføres feriedagene til neste kalenderår.

Arbeidstaker har ikke lov til å få utbetalt penger som erstatning for de feriedagene man ikke har brukt. Ferien må tas ut i feriedager og ikke penger. Det eneste tilfellet hvor feriedager kan omgjøres til penger er ved opphør av arbeidsforhold. I så fall betales feriepengene ut som lønn siste arbeidsdag.

Feriepengene er egentlig en skatt arbeidstakere betaler for mye gjennom året. Det fungerer som en slags «tvungen sparebørse» fra statens side for å sikre at arbeidstakere har råd til å ha ferie. For eksempel: om du har krav på 5 uker ferie, så betaler du i realiteten 12% ekstra i skatt hver måned som du får tilbake i det som kalles feriepenger.

Hvem kan få kompensasjon?

Hvis bedriften har gått med en omsetningssvikt på mer enn 20% i mars og 30% i april gir det grunnlag for kompensasjon på noen faste unngålige utgifter. Dersom bedriften har vært fleksibel og funnet andre måter å tjene penger på slik at omsetningssvikten ikke har nådd disse nivåene får man ikke dekket utgiftene.

Ordningen skal hjelpe levedyktige bedrifter gjennom krisen ved å dekke utgifter som blant annet leie av lokale, leie av maskiner, strøm, forsikringer og lignende. Kompensasjon kan man søke om på denne nettsiden: https://kompensasjonsordning.no/

Beregningsgrunnlag

• Bedrifter som ble tvangsstengt kan få dekket opptil 90% av de faste unngåelige kostnadene.
• Øvrige bedrifter blir beregnet på denne måten, vi kan kalle det «formel 1»: Omsetningsfall i % * (faste kostnader – 10.000 kr egenandel) * 80%.
  Egenandelen på kr. 10.000 er en fast sum bestemt av regjeringen.
• Nye bedrifter bruker januar og februar i år som grunnlag for beregning av kompensasjonen. Eldre bedrifter tar utgangspunkt i omsetningen samme periode i fjor, korrigert for vekst.
• Sesongbedrifter (f.eks alpinsenter) er særlige sårbare og regjeringen jobber med en egen beregningsmodell, men per nå må de søke på normal måte.

Eksempel:

Beregning med «formel 1»:

Total kompensasjon for eksempel blir 23.520

• Vi har brukt et omsetningsfall på 70% i vårt eksempel. Du må selv beregne omsetningfall og faste kostnader for din bedrift.
• Kompensasjon må være minimum 5.000 kr for at det skal være gyldig.

For større bedrifter

Maks beløp for full dekning nevnt ovenfor er 30 millioner. Beløp over dette blir avkortet med 50%. Et konsern med mange foretak som søker om mer enn 30 millioner må sende en samlet søknad, med en oversikt over faste kostnader og omsetning for hvert av fortakene. For konsern som søker om dekning for mindre enn 30 millioner så kan foretakene søke hver for seg.

Ta kontakt med oss i dag for veiledning til din bedrift.