For å avlaste bedrifter og hindre smittespredning i koronatidene er det gjort en rekke midlertidige lovendringer. Flere av disse lovendringene er nå forlenget.

Lav mva sats

Den lave mva-satsen ble i april midlertidig redusert fra 12 % til 6 %. Det er nå vedtatt å beholde satsen på 6 % ut året som et koronatiltak. Lav mva sats omfatter blant annet persontransport og overnattingsvirksomhet.

Digitale møter

Kravet til fysiske møter ble i mai midlertidig fjernet og erstattet med mulighet om å gjennomføre digitale møter. Disse forlenges frem til 01. juni 2021. Blant annet var hovedregelen før at man fysisk måtte avholde styremøter iht. aksjeloven. Dette kan nå avholdes digitalt.

Permitterte pensjonsordninger

De midlertidige reglene om at permitterte ansatte fortsetter sitt medlemskap i private tjenestepensjonsordninger forlenges til 30. juni 2021. Utgangspunktet i regelverket sier at permitterte ansatte skal meldes ut av pensjonsordningen med mindre dette er regulert i arbeidsavtalen. De midlertidige reglene gir arbeidsgivere muligheten til å beslutte at permitterte ansatte skal fortsette som medlemmer i pensjonsordningen.

Fristen for å levere a-melding og mva-melding har ikke blitt utsatt i koronapandemien. Men frem til nå har du ikke blitt straffet med tvangsmulkt (bøter) hvis du har levert disse for sent, som var tilfellet før. Skatteetaten besluttet tidligere i år å fjerne tvangsmulkten midlertidig for at ikke bedrifter som allerede hadde problemer ikke ble straffet ytterligere. Nå som situasjonen er noe mer under kontroll blir tvangsmulkten gjeninnført.

Frist for tvangsmulkt

Fristen er 5. november for a-meldinger. For mva-meldinger vil tvangsmulkt bli aktuelt for 5. termin (september-oktober) med frist 10. desember.

NB: selv om for sen levering ikke ble straffet i denne perioden, anbefalte likevel skatteetaten å levere innen fristen slik at ansatte ligger inne med riktige opplysninger hvis de trenger ytelser fra det offentlige i denne perioden.

Antall inkassokrav har aldri vært høyere, og det øker nesten hver dag. I 2018 skrev NRK en artikkel om at Norge er det landet i verden hvor det er mest lønnsomt å drive inkassoselskap.

Tidligere i år (2020) ble det sendt forslag fra regjeringen om å endre inkassoloven. I all hovedsak dreide det seg om å redusere gebyrene for inkassokrav. Bakgrunnen for dette er at store deler av inkassovirksomheten er blitt automatisert med årene og at det ikke lenger er en like stor jobb å kreve inn penger. Den som skylder penger skal betale for hva det faktisk koster å drive inn pengene.

De nye reglene for inkassoloven trer i kraft fra 01.10.2020. Det betyr at krav sendt til inkasso fra 1. oktober skal inneholde de nye satsene.

Viktigste endringer

De viktigste endringene er at gebyrene for purringer og inkassovarsler er halvert fra 70 til 35 kroner, og at inkassosalærene for krav opp til 500 kroner er redusert fra 350 til 175 kroner. Salærene for høyere krav er også redusert, men ikke like mye prosentvis.

Alle endringer

Nedenfor finner du alle endringene:

purring og inkassovarsel: 35 kroner

betalingsoppfordring som fordringshaveren selv har sendt: 105 kroner

lett salær krav til og med 500 kroner: 175 kroner

lett salær krav til og med 1000 kroner: 245 kroner

lett salær krav til og med 2500 kroner: 280 kroner

lett salær krav til og med 10 000 kroner: 560 kroner

lett salær krav til og med 50 000 kroner: 1120 kroner

lett salær krav til og med 250 000 kroner: 2520 kroner

lett salær krav over 250 000 kroner: 5040 kroner

tungt salær er dobbelt så høyt som lett salær

satsene for gebyrmessig erstatning ved inndriving av egne pengekrav ved advokat der skyldneren har oversittet betalingsfristen i en betalingsoppfordring som fordringshaveren selv har sendt, er like høye som satsene for lett salær

utenfor forbrukerforhold, er satsene for lett salær, tungt salær og inndriving av egne pengekrav ved advokat halvannen ganger så høye

Referanse: regjeringen.no