Antall inkassokrav har aldri vært høyere, og det øker nesten hver dag. I 2018 skrev NRK en artikkel om at Norge er det landet i verden hvor det er mest lønnsomt å drive inkassoselskap.

Tidligere i år (2020) ble det sendt forslag fra regjeringen om å endre inkassoloven. I all hovedsak dreide det seg om å redusere gebyrene for inkassokrav. Bakgrunnen for dette er at store deler av inkassovirksomheten er blitt automatisert med årene og at det ikke lenger er en like stor jobb å kreve inn penger. Den som skylder penger skal betale for hva det faktisk koster å drive inn pengene.

De nye reglene for inkassoloven trer i kraft fra 01.10.2020. Det betyr at krav sendt til inkasso fra 1. oktober skal inneholde de nye satsene.

Viktigste endringer

De viktigste endringene er at gebyrene for purringer og inkassovarsler er halvert fra 70 til 35 kroner, og at inkassosalærene for krav opp til 500 kroner er redusert fra 350 til 175 kroner. Salærene for høyere krav er også redusert, men ikke like mye prosentvis.

Alle endringer

Nedenfor finner du alle endringene:

purring og inkassovarsel: 35 kroner

betalingsoppfordring som fordringshaveren selv har sendt: 105 kroner

lett salær krav til og med 500 kroner: 175 kroner

lett salær krav til og med 1000 kroner: 245 kroner

lett salær krav til og med 2500 kroner: 280 kroner

lett salær krav til og med 10 000 kroner: 560 kroner

lett salær krav til og med 50 000 kroner: 1120 kroner

lett salær krav til og med 250 000 kroner: 2520 kroner

lett salær krav over 250 000 kroner: 5040 kroner

tungt salær er dobbelt så høyt som lett salær

satsene for gebyrmessig erstatning ved inndriving av egne pengekrav ved advokat der skyldneren har oversittet betalingsfristen i en betalingsoppfordring som fordringshaveren selv har sendt, er like høye som satsene for lett salær

utenfor forbrukerforhold, er satsene for lett salær, tungt salær og inndriving av egne pengekrav ved advokat halvannen ganger så høye

Referanse: regjeringen.no

AGA redusert med 4 %

Arbeidsgiveravgiften (aga) blir redusert med 4 prosentenheter fra 14,1 til 10,1 for mai og juni 2020 for alle arbeidsgivere. Man sender fortsatt inn aga som normalt etter de vanlige satsene. Skatteetaten beregner så redusert aga, refunderer riktig beløp og sender så krav til arbeidsgiver. Forfall for mai og juni er utsatt til 15. oktober.

Ytelser som arbeidsgiver har fått refundert fra NAV inngår i beregningen av ny aga. Dette innebærer blant annet lønnskompensasjon for permitterte og sykepenger.

Her er et eksempel:

Spart arbeidsgiveravgift blir i dette tilfellet 2.800 kr.

I juni skrev vi et innlegg om at regjeringen foreslo å gi lønnsstøtte til bedrifter. Dette er nå innført. Les innlegget her

Det er ikke gjort noen endringer for beregningen av lønnsstøtten, og måten vi beregner lønnsstøtten på i innlegget kan fortsatt brukes.

Arbeidsgiver kan søke støtte for juli og august, eller bare august. For å få støtte for begge månedene må den ansatte være tilbake i arbeid innen 1. juli. For å få støtte for august må den ansatte være tilbake i arbeid innen 1. august.

Søknadsskjemaet for lønnsstøtte åpner i oktober via skatteetaten. For mer informasjon se skatteetaten.no eller trykk på her

Spørsmålet mange arbeidsgivere stiller seg i korona-tiden er om arbeidsgiver kan pålegge de ansatte ferie i stede for å permittere. Kort fortalt er svaret «ja», så lenge man forholder seg innenfor visse regler, og ferien ikke allerede er avtalt.

På den måten slipper arbeidsgiver å betale lønn i arbeidsgiverperioden og varslingstiden. Samtidig vil aktiviteten øke når mer åpner opp, og det blir mer behov for arbeid senere.

Arbeidstaker har fortsatt krav på 3 uker sammenhengende ferie i perioden 01. juni – 30. september, og arbeidsgiver kan ikke utsette hele ferien til neste år selv om de ansatte er permittert. For de fleste bedrifter er det derimot ikke krav om normal varslingsfrist på to måneder grunnet korona, jf. Ferieloven § 6 (2). Arbeidsgiver bør likevel forsøke å varsle så raskt det er mulig.

Ferie allerede avtalt

Hvis feriedagene allerede er avtalt må to vilkår oppfylles før arbeidsgiver kan gjøre endringer. 1) Endringen må være nødvendig av uforutsette hendinger. 2) Endring kan bare foretas når avvikling av den fastsatte ferien vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes stedfortreder.

I disse tilfeller må arbeidstaker og arbeidsgiver ha en dialog, og eventuelle merutgifter som arbeidstaker skulle få må arbeidsgiver dekker. Dette utløser ingen skatt. Eksempel på en utgift kan være gebyr for å endre bestillingen.

Utbetaling av feriepenger

I utgangspunktet skal feriepengene utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Noen arbeidstakere har som praksis å betale ut alle feriepengene i juni uavhengig av når ferien brukes. Dette er fortsatt mulig, men et problem er at arbeidstakere som er permittert ikke har lønn å trekke av når feriepengene skal utbetales.

En løsning på dette er å følge hovedregelen. Det vil si å utbetale lønn for de dagene som avvikles.

Hvis det er avviklet feriedager før permitteringen kan avviklede feriedager settes opp mot feriepenger til gode, og avregnes ved første feriepengeutbetaling.

Ikke krav på dagpenger i ferien

Det er uansett viktig å tydeliggjøre for de ansatte for hvilken feriepengeløsning bedriften velger å gå for. Det kan også være greit å informere arbeidstakere om at de ikke får dagpenger under ferien, og at feriedager derfor må meldes til NAV.

Les også vårt tidligere innlegg om feriepenger her https://www.firmakompetanse.no/feriepenger-i-korte-trekk/