Aksjonærregisteroppgaven er en rapport av alle hendelser og bevegelser knyttet til aksjer i et selskap. Alle aksjeselskap må levere dette hvert år. Dette gjelder også selskap som er avviklet i 2020.

Skatteetaten bruker dette til å lage forhåndsutfylte selvangivelser og gir skattemyndighetene oversikt over skatteplikten blant aksjonærer i Norge. Disse holdes oppdatert med endringene i blant annet utbytte, aksjekapital, og antall aksjer per aksjonær.

Skatteetaten sender så aksjeoppgaven til aksjonærer basert på opplysningene i aksjonærregisteret. Aksjeoppgaven gjør det enklere for aksjonærene å levere rett skattemelding.

Frist 31. januar

Frist for å levere aksjonærregisteroppgaven er 31.januar. Om du ikke leverer opplysninger i tide, må du betale kr. 1199 (et rettsgebyr) hver dag inntil du har levert. Maksimalt beløp du kan oppnå å måtte betale i straff er likevel ikke høyere enn kr. 59.950 (femti rettsgebyr).

De fleste bedrifter og ansatte får et annerledes julebord i år på grunn av pandemien. Mange vurderer å arrangere et digitalt julebord, og lurer derfor på hvilke fradrag som gjelder.

Skattefritt digitalt julebord

Digitale julebord er skattefritt på samme måte som vanlige julebord. Det betyr at det er skattefritt for de ansatte og fradragsberettiget for bedriften. En arbeidsgiver som sender hjem mat og drikke til arbeidstaker i forbindelse med julebordet, vil få fradrag for dette. Kostnadene for levering av maten vil også være skattefritt. Alternativt kan de ansatte kjøpe mat selv, føre utlegg, for så å få dette refundert av bedriften.

Gaver

Gaveregelen på 2.000 kroner per ansatt gjelder fortsatt. Les gjerne vårt innlegg fra i fjor om julebord og bedrifter.

Ved siden av gaver, er det ikke et spesifisert beløp som sier hvor mye man kan bruke på sosiale bidrag til julebordet (som mat, drikke og underholdning). Det er likevel en regel om at beløpet må være innenfor rimelige grenser.

Regjeringen har besluttet å dekke noen av kostnadene knyttet til utenlandsk arbeidskraft og innreisekarantene for bedrifter.

Egnet oppholdssted

Bedrifter som er avhengig av utenlandsk arbeidskraft fikk for to uker siden beskjed om at ansatte fra utlandet måtte sitte 10 dager i korona-karantene ved ankomst til Norge. Regelen innebærer at utenlandske innreisende må være på egnet oppholdssted eller korona-hotell hvor egenandelen er 500 kr per døgn, det vil si 5.000 kr for 10 dager. I tillegg må bedriftene sørge for kosthold, lønn og oppfølging. For at dette ikke de bedriftene som i dag allerede sliter skal gå konkurs, har regjeringen besluttet å dekke noen av kostnadene knyttet til innreisekarantenen.  

Kompensasjon

Dekningen vil ligge på omkring 800-1.000 kr per døgn per arbeidstaker. Den er ikke beregnet til å dekke alle de faste kostnadene knyttet til innreisekarantenen, kun deler av den. Ordningen vil foreløpig gjelde fra 01. november 2020 og ut februar 2021.

Unntak

Dersom innreisende kan dokumentere at de har gjennomgått korona og blitt friske innen de 6 siste månedene kan de unngå karantene. De som er bosatt i eller eier bolig i Norge slipper å bo på karantenehotell, mot å være i egen bolig. Det er flere unntak, disse kan leses om på regjeringen.no.

Foreløpig er det ikke bestemt hvem som skal forvalte eller hvordan man søker om ordningen. Vi legger ut en oppdatering når dette er avklart.

Mistanke om sykdom eller fravær av arbeid tilknyttet covid-19 gir rett til sykepenger. Av de som ble arbeidsledig på grunn av korona er fortsatt en tredjedel ikke tilbake i arbeid. Midlertidige regler for sykepenger, omsorgspenger og dagpenger fortsetter ut juni 2021 og kvotene vil bli doblet i 2021.

Omsorgspenger

Omsorgspenger blir også kalt «hjemme med sykt barn penger». Les mer om hvor mange omsorgsdager du har rett på ved å trykke her. En familie som vanligvis har rett på 20 dager omsorgsdager, vil få 40 dager neste år.

Dagpenger

Den forhøyede dagpengesatsen som skulle vare til nyåret er også utvidet ut mars 2021. Regjeringen skriver: «Forhøyet dagpengesats: dagpengene gis med 80 prosent av de første 3G, og deretter med 62,4 prosent opp til 6G». Dette betyr at de som tjener under 300.000 kr i året tjener mest i prosent på ordningen.»