Autorisert regnskapsførerselskap                                                 +47 95 99 34 44                                                 post@firmakompetanse.no

Fra 1.oktober 2020 gjelder nye salærsatser for inkassotjenester i Norge

Antall inkassokrav har aldri vært høyere, og det øker nesten hver dag. I 2018 skrev NRK en artikkel om at Norge er det landet i verden hvor det er mest lønnsomt å drive inkassoselskap.

Tidligere i år (2020) ble det sendt forslag fra regjeringen om å endre inkassoloven. I all hovedsak dreide det seg om å redusere gebyrene for inkassokrav. Bakgrunnen for dette er at store deler av inkassovirksomheten er blitt automatisert med årene og at det ikke lenger er en like stor jobb å kreve inn penger. Den som skylder penger skal betale for hva det faktisk koster å drive inn pengene.

De nye reglene for inkassoloven trer i kraft fra 01.10.2020. Det betyr at krav sendt til inkasso fra 1. oktober skal inneholde de nye satsene.

Viktigste endringer

De viktigste endringene er at gebyrene for purringer og inkassovarsler er halvert fra 70 til 35 kroner, og at inkassosalærene for krav opp til 500 kroner er redusert fra 350 til 175 kroner. Salærene for høyere krav er også redusert, men ikke like mye prosentvis.

Alle endringer

Nedenfor finner du alle endringene:

purring og inkassovarsel: 35 kroner

betalingsoppfordring som fordringshaveren selv har sendt: 105 kroner

lett salær krav til og med 500 kroner: 175 kroner

lett salær krav til og med 1000 kroner: 245 kroner

lett salær krav til og med 2500 kroner: 280 kroner

lett salær krav til og med 10 000 kroner: 560 kroner

lett salær krav til og med 50 000 kroner: 1120 kroner

lett salær krav til og med 250 000 kroner: 2520 kroner

lett salær krav over 250 000 kroner: 5040 kroner

tungt salær er dobbelt så høyt som lett salær

satsene for gebyrmessig erstatning ved inndriving av egne pengekrav ved advokat der skyldneren har oversittet betalingsfristen i en betalingsoppfordring som fordringshaveren selv har sendt, er like høye som satsene for lett salær

utenfor forbrukerforhold, er satsene for lett salær, tungt salær og inndriving av egne pengekrav ved advokat halvannen ganger så høye

Referanse: regjeringen.no

Låne penger av eget aksjeselskap

Det er tillatt å låne penger til eget aksjeselskap, og at aksjeselskapet ditt låner deg penger. Vi tar deg gjennom reglene i korte trekk.

Låneavtale er viktig

Om du enten skal låne penger til bedriften din eller om bedriften din skal låne deg penger, så er det viktig å ha en låneavtale. Låneavtalen må være reell og minimum inneholde:

  • Hvem som er forpliktet
  • Lånebeløpets størrelse
  • Rentebetingelser
  • Tilbakebetalingsbetingelser

Låne penger til eget aksjeselskap

De pengene som er lånt ut til bedriften fra privat lomme kan tas tilbake skattefritt. Hvis du skal kreve renter av eget firma må du skatte av overskuddet. Firma må i så fall føre det som utgift, og du som privatperson som inntekt. Fordelen med dette er at du betaler mindre skatt på renteinntekter enn lønn, ulempen er at det blir mer papirarbeid. Om det lønner seg må bedømmes i hvert tilfelle. Større lån gir større gevinst.

Låne penger fra aksjeselskap til deg selv

Å låne penger fra bedriften til seg selv er også tillatt, men det er flere regler. I utgangspunktet blir lån fra bedriften til deg selv ansett som utbytte og må skattes av. Det finnes noen unntak fra denne regelen:

  • Når långiver er finansforetak
  • Kreditt under kr. 100 000 fra selskap til aksjonær/deltaker dersom kreditten innfris innen 60 dager.
  • Kundefordringer som er et ledd i selskapets ordinære virksomhet, dersom fordringen innfris innen 30 dager
  • Kreditt eller sikkerhetsstillelse som ytes fra arbeidsgiver. Dette gjelder dersom arbeidstakeren ikke eier mer enn fem prosent av aksjene

Av disse er det mest vanlige å låne under kr. 100.000 og betale tilbake innen 60 dager.

I tillegg må lånet være innenfor selskapets frie egenkapital og det må stilles betryggende sikkerhet for lånet.

Reduksjon i arbeidsgiveravgiften som et koronatiltak

AGA redusert med 4 %

Arbeidsgiveravgiften (aga) blir redusert med 4 prosentenheter fra 14,1 til 10,1 for mai og juni 2020 for alle arbeidsgivere. Man sender fortsatt inn aga som normalt etter de vanlige satsene. Skatteetaten beregner så redusert aga, refunderer riktig beløp og sender så krav til arbeidsgiver. Forfall for mai og juni er utsatt til 15. oktober.

Ytelser som arbeidsgiver har fått refundert fra NAV inngår i beregningen av ny aga. Dette innebærer blant annet lønnskompensasjon for permitterte og sykepenger.

Her er et eksempel:

Reelt grunnlag100 000,00 kr
Lønnskompensasjon– 30 000,00 kr
SUM arbeidsgiveravgiftsgrunnlag70 000,00 kr
Beregnet aga 14,1 % av 70 0009 870,00 kr
Reduksjon aga 4 % av grunnlaget 70 000– 2 800,00 kr
Arbeidsgiveravgift å betale7 070,00 kr

Spart arbeidsgiveravgift blir i dette tilfellet 2.800 kr.

Lønnsstøtte til bedrifter innført

I juni skrev vi et innlegg om at regjeringen foreslo å gi lønnsstøtte til bedrifter. Dette er nå innført. Les innlegget her

Det er ikke gjort noen endringer for beregningen av lønnsstøtten, og måten vi beregner lønnsstøtten på i innlegget kan fortsatt brukes.

Arbeidsgiver kan søke støtte for juli og august, eller bare august. For å få støtte for begge månedene må den ansatte være tilbake i arbeid innen 1. juli. For å få støtte for august må den ansatte være tilbake i arbeid innen 1. august.

Søknadsskjemaet for lønnsstøtte åpner i oktober via skatteetaten. For mer informasjon se skatteetaten.no eller trykk på her

Hvordan blir det med ferie under korona?

Spørsmålet mange arbeidsgivere stiller seg i korona-tiden er om arbeidsgiver kan pålegge de ansatte ferie i stede for å permittere. Kort fortalt er svaret «ja», så lenge man forholder seg innenfor visse regler, og ferien ikke allerede er avtalt.

På den måten slipper arbeidsgiver å betale lønn i arbeidsgiverperioden og varslingstiden. Samtidig vil aktiviteten øke når mer åpner opp, og det blir mer behov for arbeid senere.

Arbeidstaker har fortsatt krav på 3 uker sammenhengende ferie i perioden 01. juni – 30. september, og arbeidsgiver kan ikke utsette hele ferien til neste år selv om de ansatte er permittert. For de fleste bedrifter er det derimot ikke krav om normal varslingsfrist på to måneder grunnet korona, jf. Ferieloven § 6 (2). Arbeidsgiver bør likevel forsøke å varsle så raskt det er mulig.

Ferie allerede avtalt

Hvis feriedagene allerede er avtalt må to vilkår oppfylles før arbeidsgiver kan gjøre endringer. 1) Endringen må være nødvendig av uforutsette hendinger. 2) Endring kan bare foretas når avvikling av den fastsatte ferien vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes stedfortreder.

I disse tilfeller må arbeidstaker og arbeidsgiver ha en dialog, og eventuelle merutgifter som arbeidstaker skulle få må arbeidsgiver dekker. Dette utløser ingen skatt. Eksempel på en utgift kan være gebyr for å endre bestillingen.

Utbetaling av feriepenger

I utgangspunktet skal feriepengene utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Noen arbeidstakere har som praksis å betale ut alle feriepengene i juni uavhengig av når ferien brukes. Dette er fortsatt mulig, men et problem er at arbeidstakere som er permittert ikke har lønn å trekke av når feriepengene skal utbetales.

En løsning på dette er å følge hovedregelen. Det vil si å utbetale lønn for de dagene som avvikles.

Hvis det er avviklet feriedager før permitteringen kan avviklede feriedager settes opp mot feriepenger til gode, og avregnes ved første feriepengeutbetaling.

Ikke krav på dagpenger i ferien

Det er uansett viktig å tydeliggjøre for de ansatte for hvilken feriepengeløsning bedriften velger å gå for. Det kan også være greit å informere arbeidstakere om at de ikke får dagpenger under ferien, og at feriedager derfor må meldes til NAV.

Les også vårt tidligere innlegg om feriepenger her https://www.firmakompetanse.no/feriepenger-i-korte-trekk/

Firmakompetanse AS
Ta kontakt med oss

Firmakompetanse AS
Send us a message